Rune Øvretveit I Lærdal i går var det griseglatt. Så glatt at bilen seilte sidelengs når veien helte litt. Det var hardkjørt snø/våt is. På Ljøsne tok jeg på “sokkene” og følte at veigrepet ble betraktelig bedre, men jeg måtte redusere boggitrykket en del da jeg akselererte. Men det må man jo også med kjetting.
Føret ble bedre etter noen kilometer og jeg kunne tatt de av, men tenkte at jeg ville se resultatet av bar asfalt gjennom tunnelene opp mot Borlaug. Tunnelene er relativ bratte, så hastigheten var ca 60 km/t. Dvs at belastningen på sokkene må ha vært ganske stor. Da jeg nærmet meg Borlaug inspiserte jeg de, og de så fine ut. Jeg hadde da kjørt 20 km, 6,7 av disse km var i tunnel.
På Borlaug stod SVV og påla alle som skulle Hemsedal å bruke kjetting. Jeg fortalte litt om sokkene og de lurte fælt, men slapp meg avgårde. Stigningen er ca 8%. Føret var igrunn ikke noe problem med “norsk” bil, men rett oppi lien stod det en semi fast. Så ikke hvilken akselkombinason, men jeg hadde ikke et glipptak. Lengre oppe ligger Holesvingene, to stk 180 graders svinger. Ut av svingene holdt jeg ca 15 km/t og 18,5 tonn på driven. Jeg lot samtlige 730 hk få prøve veigrepet. Fremdeles ikke et glipptak mens jeg girte meg opp til ca 50 km/t opp mot toppen og innover fjellet, hvor jeg stoppet for pause.
Jeg ble litt forundret da jeg skulle inspisere sokkene. Noen hadde stjålet de. Begge to. I fart. De var hvertfall borte.
Spøk til side. Ett eller annet sted mellom Borlaug og toppen ligger det to sokker. Sikkert hullete og fæle.
Jeg tror at de rett og slett har blitt ganske møre gjennom tunnelene, og belastningen oppover fjellet har blitt for stor. Sikkert greit som knipetak når man skal opp en liten kneik.
Jeg har blitt lovet et nytt sett for videre utprøving på “riktig” føre og kommer tilbake.
